Sin City, AKP og sann kjærlighet

Jeg fant nettopp ut at partilederen vår liker Sin City. Er ikke det flott? Litt utradisjonelt kanskje, ledere av kommunistpartier pleier å være kjedelige og grå, de må konsentrere seg om Saken, ikke tegneserier. Kampen mot borgerskapet og kapitalen forstyrres av tanken på Basin City, en by 40 min. utenfor Seattle der umoralen og korrupsjonen har tatt overhånd. Jeg er jammen glad vi i Norge har borgerjævler som Olav Thon og Carl Fredrik Seim fremfor Roarkfamilien. Det setter faktisk det hele i et perspektiv: takke faen for at jeg ikke bor i Basin City, liksom. En sånn tankegang er forstyrrende i kampen for revolusjon og kommunisme.

På en annen side: er det ikke klassekamp John Hartigan bedriver når han hakker The Yellow Bastard i fillebiter? Er det ikke feminisme når damene i Old Town selv tar kontroll over bordellene og kaster hallikene på dør?
På bildet ser vi Marv midt i torturen av en fyr, han prøver å få informasjon om hvem som drepte hans kjære Goldie. Det er sann kjærlighet.