Trotskistisk svada

Siste nummer av "Frontlinjer" ligger her på kontoret og av en aller annen grunn blar jeg litt i det. Det første som slår meg er at dette virkelig er middelklassekidsa i Oslo sitt blad. Her kan de skrive artikler om utenrikspolitiske stoff og fremstå som radikale. I virkeligheten vet ikke denne gjengen en dritt om verden der de sitter i sin priviligerte studenttilværelse.
Den selverklærte trotskisten, Lars Akerhaug er toneangivende i blekka og han har en lengre artikkel om solidaritetsarbeid, han konkluderer med:

"Initiativet, slagkraften og viljestyrken i dag i motstanden til folkene i Midtøsten, Latin-Amerika og sørøst-Asia."

Nei, jeg har ikke sitert han feil, han skriver faktisk det! Er det mulig å være så rasistisk at du utelater Afrika når du skal summere opp den antiimperialistiske motstanden i verden? Somaliere som hver eneste dag med livet som innsats fører en krig mot USAs store lakei i regionen, Etiopia. Akkurat nå som den rasistiske propagandaen mot Sudan trappes opp og kanskje vi står ovenfor en imperialistisk invasjon.
Eller Zanu-PF som i årevis har kjempet mot britisk imperialisme, noe som har kostet de internasjonal fordømmelse og økonomiske sanksjoner som totalt har ødelagt økonomien i landet.
Er det noen som historisk - og i dag - kjemper imot imperialismen må det da være det afrikanske kontinentet!

Lars skriver innledningsvis i samme artikkel:

"De nesten 40 000 frivillige som reiste for å delta i den spanske borgerkrigen er et eksempel på en form for solidaritetshandling med en enorm symbolverdi"

Det er vi enige om. Men de Internasjonale Brigadene hadde også en veldig praktisk funksjon, de avlastet regjeringstyrkene i feks. slaget om Madrid. Men teori er unyttig uten praksis og det er nettopp det denne intelektuelle guttegjengen i Oslo har misforstått, de er noen pratemakere som diskuterer høylytt, men sjelden gjør noe med det. Hvis denne gjengen vil gjøre noe for frigjøring i den 3. verden bør de reise ned til Somalia, der er nemlig den virkelige frontlinjen.

Leker i banken

Jeg husker når jeg var liten, da hatet jeg alltid å gå i banken, det var så lang tid å vente, men en ting jeg husker av at det var leker der. Lego og små stoler som vi kunne sitte på mens vi bygde høye slott.
Her om dagen var jeg innom Nordea og det som slo meg var hvor lite barnevennlig det var, faktisk var det ikke barn der i det hele tatt. Så tenkte jeg over det og kanskje det var sånn utviklingen gikk, færre og færre plasser hvor barn får være. Og det var en trist tanke.

Det er ikke alltid lett å få fyr

Motstandskamp er ikke terror!

Terroranklagene mot de tre somalierne som ble arrestert 28. Februar viser at Norge går i amerikansk retning på grensen til det totalitære. Hemmelige beviser ved hjelp av telefon- og romavlyttning var nok for å sikte de tre somalierne for "finansiering av terrorisme". Lignende beslag ble gjort etter angrepene på World Trade Center i 2001, men ingen ble siktet.
De tre somalierne blir anklaget for å støtte Al-shabaab, ungdomsorganisasjonen til Islamic Court Union (ICU), som før den etiopiske invasjonen av Somalia kontrollerte store deler av landet. At somaliere støtter krefter som kjemper for å frigjøre landet sitt for utenlandske okkupanter er vel ikke noe mer oppsiktsvekkende enn at nordmenn i eksil støttet den norske motstandskampen?
For vi må ha helt klart for oss hva ICU og Al-shabaab er. De vokste frem som rettssaler i nabolag og fungerte som et sivilt samfunn i områdene de kontrollerte. Hovedformålet til ICU var å skaffe et minimum av sikkerhet, lov og orden i områdene der de ble etablert. De tok dette ansvaret på grunnlag av patriotisme og deres ønske om å tjene folket, landet og samfunnet.
Sommeren 2006 tok ICU kontroll over Mogadishu og satt dermed en slutt på den femten år lange borgerkrigen. De avvæpnet krigsherrenes militser og innførte et minimum av infrastruktur og rettssystem i deler av landet. Rett etter maktovertakelsen fulgte den etiopiske invasjonen og okkupasjonen av landet, en invasjon direkte støttet av USA. I dag er de lokale krigsherrene gjeninnsatt og med dem det gamle systemet ICU bekjempet.
Motstandskamp mot en okkupant kan ikke kalles terrorisme, Somalia er et okkupert land og somalierne har rett til å gjøre motstand. Somalierne kjemper i dag mot okkupasjon og de henter sin legitimitet i retten til selvforsvar, frigjøring og uavhengighet for en nasjon som har vært undertrykt av borgerkrig alt for lenge. Det er en lovmessighet at der det finnes undertrykking og urettferdighet vil det også finnes kamp og motstand. Forhåpentligvis vil Somalia en dag oppleve å bli et fritt og fredelig land, men til den dagen er det somalieres rett å kjempe for frihet og trygghet i sitt eget land.

Krigsforbrytelser i det hellige land

Israels massakrer og etniske rensing av palestinerne vil ingen ende ta. I sin seneste offensiv mot Gaza slaktet Israel hundre palestinerne, mange av dem kvinner og barn. Israels påskudd er de såkalte Qassam-rakettene som fyres av fra Gaza og inn i Israel. Riktig nok er det en grov overdrivelse å kalle det raketter, det er mer prosjektiler laget av veiskilt og annen metall, de er kun farlige om de lander i hodet på folk, noe de ytterst sjelden gjør. Nyttårsraketter er langt farligere. I år er det drept èn Israeler av disse Qassam-prosjektilene, mens hundrevis av palestinere er slaktet ned av den israelske militærmakten, den fjerde sterkeste militærmakten i verden.
Vi må ikke glemme at palestinerne aldri har utført vold mot noen fredsfull nasjon, de har heller ikke invadert noe land, fordrevet befolkningen og hevdet at det erobrede landet er deres. Palestinerne kjemper for å få vende hjem til deres hjemland, til byene deres, for å leve i trygghet og fred. Denne kampen er legitim ifølge internasjonal lov og apartheidstaten Israel – opprettet med folkemord og fordrivelse av hundretusner av palestinere, og hvor befolkningen deles opp i jøder og ikke-jøder – holder i strid med utallige FN-resolusjoner stadig Palestina okkupert. Motstand mot denne staten kan ikke kalles terrorisme, men en legitim motstandkamp. Hamas-regjeringen som fortsatt sitter i Gaza representerer det palestinske folks motstandsvilje og drøm om et fritt Palestina. Den må støttes.
Alt dette skjer mens vesten lukker øynene. Palestinerne er blitt sviktet av det internasjonale samfunn og de arabiske nabostatene. Palestinerne valgte "feil" regjering ved valget i 2006 og har fått lide for det siden, med blokade, utsultning og politisk isolasjon. Gaza er blitt omgjort til et sionistisk slakterhus, hvor forholdene er langt verre enn i konsentrasjonleirene i Europa. Det må legges internasjonalt press på Israel for å stoppe utsultningen av Gaza, men den norske regjering - med den selvoppnevnte Israelvennen Gare Støre i spissen - har ingen planer om å bidra til å legge press på okkupanten. Det er derfor vi vanlige folk må droppe Jaffa-appelsinene når vi går å handler.

55 år siden Stalin døde

Denne vinterdagen i Bergen er jo egentlig en veldig trist dag, men det er også en dag for å huske Stalin og hans bidrag til den kommunistiske bevegelsen.

Det er rett å gjøre opprør - uansett!

Mandag kveld ble dagbladet-journalist Carsten Thomassen drept i et angrep i Afghanistan. Det er selvsagt trist at journalister blir offer i motstandsbevegelsens angrep, men må jeg minne om at Thomassen befant seg i en krigssone? Motstandsbevegelsen kan ikke stoppe å spørre hvem som er journalister og hvem som er UD-ansatte i kampens hete.
Det som derimot er klart er at disse angrepene var rettet mot den selverklærte Israel-vennen Jonas Gare Støre, som er utenriksminister i et land som okkuperer Afghanistan.
Dette var legitime angrep rettet mot NATO-folk som daglig utfører store overgrep mot den afghanske befolkning. Vi må ikke la oss pasifisere av borgerpressa sitt hylekor, vi må rope enda høyere enn noen gang: Det er en rett og en plikt å ty til våpen når hjemlandet ditt er okkupert!

I desember savner vi deg enda mer