Knut Hamsun
Hvis du gjør et google-søk på "landsforræder" får du opp masse stoff om Hamsun. Først til det absurde: Hvorfor er det ikke navnet til Rolf Jørgen Fuglesang og Vidkun Quisling som dukker opp på et sånt søk? Jeg begynner å bli alvorlig lei av all denne Hamsun-bashingen, på radioen slipper de til intelektuelle bedrevitere som uten å trekke pusten gjør sport i å si "nazist" og "landsforræder" flest ganger.Spørsmålet er jo ikke om Hamsun var overbevist nazist eller ei, spørsmålet er jo om Hamsun sine ungdomsromaner kan dømmes av feil som han gjorde nesten et halvt århundre seinere. Hamsun skrev jo en rekke romaner på attenhundretallet, mange vil si at dette var de beste bøkene han skrev. Altså, lenge før han flørtet med hitlerismen.
På 1880-tallet reiste Hamsun til USA, når han kom tilbake hadde han svart bind rundt armen og var overbevist anarkist. Dette var en hyllest til de fire anarkistene som ble henrettet etter Chicago-opptøyene i 1886. Morgenbladet skrev om Hamsuns anarkistsympatier: «Knut Hamsun synes at tilhøre Venstres alleryderste Fløi med stærke anarkistiske Sympathier.». (wiki).
Er det ikke heller denne Hamsun vi må ha i bakhodet når vi leser literære perler som Sult, Pan og Victoria? Tenk litt på det .. og tenk på det nøye ..
posted by Murat at 9:16 AM
6 Comments:
This comment has been removed by the author.
3:06 PM
Er du klar over at du i denne bloggposten benytter masse litteraturteori, og på mange måter fremmer et standpunkt som er ledende innen de faktisk profesjonelle litteraturviterne? Hurra Hurra! Du beskriver å lese teksten uavhengig av forfatterbiografi, og det er veldig, veldig viktig for å virkelig forstå tekster. Ikke at jeg liker Hamsun noe mer nå, men så liker jeg egentlig ikke romanene hans - selv om de er gode.
Mitt poeng er: vær klar over at du intuitivt har mer peil på dette enn hvem du nå hørte prate tull på radio.
3:07 PM
(Jeg holder meg litt unna. Dette var bare så veldig bra.)
3:09 PM
Ah,
takk :)
5:04 AM
God post, Kristian. Jeg skriver eksamensoppgave om Hamsun akkurat nå selv. Vi har brukt en del forelesningsminutter på å diskutere landsforræderspørsmålet, selv om vi primært skal analysere tekster.
Sannheten er vel at Hamsun alltid har provosert. Han provoserte lenge før han ble nazist, og han provoserer like mye gjennom bøkene sine som han gjorde i person. Som du selv er inne på, fikk han negativ kritikk fra flere hold, både på grunn av uortodokse politiske holdninger og på grunn av de iboende moralske og ideologiske konfliktene som er å finne i alle romanene hans.
Kittang skriver at når vi er ambivalente til noe, føler vi at vi må velge enten hat eller kjærlighet. Derfor er Hamsundebatten preget av folk som enten hater Hamsun, eller som tilgir absolutt alt han gjorde. Det objektive ligger nok et sted i midten, og selv tror jeg at ambivalensen er en del av Hamsuns litterære program. Han ville at vi skulle være ambivalente til ham, og han ville unndra seg lettvinte tolkninger. Det gjør romanene hans rent viktige å lese.
Beklager kjempelang kommentar. Interessant emne.
1:16 AM
Hei Silje,
tror du er inne på noe når du skriver om det ambivalente til Hamsun og debatten om Hamsun er nok preget av litt vel mye følelser blant Hamsun-haterne.
Dessuten var han en mann som mislikte alt moderne, derfor skrev han bøker om å komme seg ut på landsbygda og føde masse barn.
Han mente folk ikke var født til å bo i byer og at en ble gal av det.
9:50 AM
Post a Comment
<< Home