Uh ah Chávez no se va!

Det var en hyggelig melding vi stod opp til i dag: Hugo Chávez vant folkeavstemningen som gir han - og andre folkevalgte - mulighet til å sitte flere enn to perioder, så lenge de blir gjenvalgt. I praksis betyr det av Chavez kan gjenvelges som president etter 2013. Det er ikke noe udemokratisk og skummelt med denne avstemingen, Venezula er ikke gjort om til et diktatur, som vi blir fortalt gjennom borgelig media. Også i Norge kan folkevalgte sitte så lenge de blir gjenvalgt, det er ikke noe udemokratisk ved det. Demokratiet og folkemakten er styrket gjennom Chávez sine 10 år med makten.

Jeg er maoist, men jeg ser at det finnes flere veier til Roma. Det er ikke bare arbeiderråd og folkekommuner som er veien til sosialisme. Chavez og Morales' visjoner om ”en sosialisme for det 21.århundret” er høyst reel og har stor oppslutning blant massene i Latin-Amerika.
De som venter på - den reine og røde, proletariske revolusjon som vi så i Sovjet på - vil selvsagt alltid kunne utsette ting på revolusjonene i Latin-Amerika.

Ifølge denne artikkelen fra TF er ikke revolusjonen i Venezuela en ordentlig revolusjon fordi: 1) Arbeidarklassen har ikkje statsmakta og 2) det er ingen planøkonomi . At et land ikke utvikler seg til sosialisme fordi de ikke følger sporene for sosialisme-bygging i Kina og Russland er ikke bare dumt og latterlig, det er en uhyre sekterisme som minner mer om trotskisme enn maoisme. Sosialisme faller ikke ned ifra himmelen og det er heller ikke en pakke med tiltak utviklet i Russland og Kina. Sosialisme bygges stein for stein i en revolusjonær situasjon, sånn som de gjør det i Bolivia og Venezuela.

For det er revolusjon på gang i Latin-Amerika. Men det går i faser og er ikke strømlinjeformet, slik noen folk på "venstresiden" ser for seg en revolusjon. Empowerment, kaller vi det på godt norsk. Arbeiderklassen styrkes og utdannes til å kunne ta makten. For å kunne ta makten og bygge sosialisme og etablere sitt demokratisk diktatur ovenfor de gamle herskerne - da må arbeiderklassen kunne lese og skrive, de må ha tro på seg selv og sine egne krefter. Dette foregår nå foran øynene våre i Bolivia og Venezuela: arbeiderklassen tar makta i faser. Det er en revolusjon!

Men kanskje aller viktigst er det anti-imperialistiske elementet: Nasjonal sjølråderett og nei til frihandelsavtaler med USA er ekstremt viktig. Istedet presenteres gjensidig utvilking og hjelp, fremfor imperialistisk utbytting. Latin-Amerika kjemper mot udyret - den store satan - og de trenger vår solidaritet og støtte nå mer enn noen gang.