ja dom tål lite bly i nackarna

Tuesday, January 15, 2008

Det er rett å gjøre opprør - uansett!

Mandag kveld ble dagbladet-journalist Carsten Thomassen drept i et angrep i Afghanistan. Det er selvsagt trist at journalister blir offer i motstandsbevegelsens angrep, men må jeg minne om at Thomassen befant seg i en krigssone? Motstandsbevegelsen kan ikke stoppe å spørre hvem som er journalister og hvem som er UD-ansatte i kampens hete.
Det som derimot er klart er at disse angrepene var rettet mot den selverklærte Israel-vennen Jonas Gare Støre, som er utenriksminister i et land som okkuperer Afghanistan.
Dette var legitime angrep rettet mot NATO-folk som daglig utfører store overgrep mot den afghanske befolkning. Vi må ikke la oss pasifisere av borgerpressa sitt hylekor, vi må rope enda høyere enn noen gang: Det er en rett og en plikt å ty til våpen når hjemlandet ditt er okkupert!

2 Comments:

Blogger Engeline said...

Hurra! Om ikke det var fordi du skriver andre og viktigere saker, ville jeg ha oppfordret deg til å skrive et leserinnlegg om saken. Jeg har litt "Støre sørger" i halsen om dagen.

10:13 AM

 
Anonymous Anonymous said...

Jeez! Den eneste legitime krigen USA har ført siden 2. verdenskrig, og tullinger med hyperaktiv ryggmargsrefleks spytter ut sludder i alle retninger...

Osamas terrorgutter (kall dem gjerne hva de kaller seg selv: Al Quaida) var så tett integrert med Taliban at det, gitt den improviserte strukturen i begge gruppene, var helt rimelig å anse dem som seperate armer av samme organisasjon. Det var jo faen meg bare på nippet at mulla Omar og Osama bin Laden ikke inngikk homofilt ekteskap!

En gren av Afghanistans statsmakt drepte altså noen tusen amerikanere og USA invaderte Afghanistan. Ikke bare legitimt, men farlig nær en naturlov.

Norge er alliert med USA. Det kan en være tilhenger eller motstander av; sjøl er jeg motstander. Så lenge vi faktisk og fremdeles er alliert med dem, må vi holde ord - sjøl vi som ikke blei personlig rådspurt i saken. Det er jeg tilhenger av. En avtale er en avtale, sjøl når jeg ikke liker den.

Send passende skjellsord etter de som en gang i tida dro oss inn i NATO, men sett kreftene inn på å finne ut hva som skal til for å stoppe skytingen - uten å gi aggressorene makten tilbake. Det er min standard policy, med den uventede twisten at det ikke er USA som er aggressoren. Sur twist, direkte upassende for en konfektpose, men ingen unnskyldning for å endre grunnleggende holdning. Ikke for meg. Ikke for deg.

Tenk deg om: Hvis Blackwater blåste halve Teheran i lufta, ville du feiret FBI som frihetskjempere, dersom de kverket sivile muslimer og internasjonale journalister i et forsøk på å stoppe et iransk svar på angrepet? Nei? Ville det vært OK hvis sivilistene gikk føyken i et forsøk på å kverke den indonesiske utenriksministeren? Fremdeles ikke helt greit?

Fint, da er vi enige, i prinsippet. Det eneste som mangler er at du står ved prinsippene dine, også når de kommer mellom deg og den antiamerikanske suttekluten din. Undertrykk angsten ved tanken på å miste litt raddis-cred og gro litt hår på pungen i stedet. Det tjener deg bedre på lang sikt.

6:48 PM

 

Post a Comment

<< Home